Svingete veier og trær som allerede savnet sommeren. Et iskaldt vann til
venstre for riksveien, død skog til høyre. Jeg kjører utover mot
Hurumlandet, med håp om å finne det jeg leter etter.
Det gjør jeg ikke. Jeg snur i ei busslomme, kjører under Oslofjorden og dukker opp på den andre sida.
Jeg skjønner nå at det å skrive bok er en reise full av forsinkelser, blindveier og bomturer. Heldigvis dukker det opp retninger underveis, som redder reisen. Veier ut.
Og noen ganger ender det bedre enn opprinnelig tenkt. Jeg er glad jeg ikke fant det jeg lette etter på Hurumlandet. I stedet endte jeg på Ingierstrand på motsatt side av Oslofjorden.
En helt sentral del av boka blir annerledes. Til det bedre, håper jeg. Det føles i hvert fall mer riktig, og er lettere å spinne videre på.
Det gjør jeg ikke. Jeg snur i ei busslomme, kjører under Oslofjorden og dukker opp på den andre sida.
Jeg skjønner nå at det å skrive bok er en reise full av forsinkelser, blindveier og bomturer. Heldigvis dukker det opp retninger underveis, som redder reisen. Veier ut.
Og noen ganger ender det bedre enn opprinnelig tenkt. Jeg er glad jeg ikke fant det jeg lette etter på Hurumlandet. I stedet endte jeg på Ingierstrand på motsatt side av Oslofjorden.
En helt sentral del av boka blir annerledes. Til det bedre, håper jeg. Det føles i hvert fall mer riktig, og er lettere å spinne videre på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar